Vi har vært i Rakkestad hos Hans-Ole og Eirin og alle deres firbente på besøk. De har stort hus altså for både Janne og vi fikk eget rom!
De tobente la ut blodspor for oss på kvelden. Det var ganske vått i skogen da for Jannes bukse var kliss våt når hun kom tilbake. Hn sa hun hadde lagt vanskelig spor til oss, inni masse kratt og unaturlige veier å gå for at vi virkelig skulle få testet oss, og med flere sårleier, vinkler og blodopphold.
Dagen etter så skinte sola og det ble skikkelig varmt.
Ecco gikk sporet sitt først. Han går fint med nesa ned i sporet, værer opp ved blodopphold(fint tapsarbeid), surrer litt men finner veien. Han fant alle sårleiene og markerte dem for meg, supert! Skanken bar han helt tilbake til huset, stolt som bare det :-)
Rinto var nestemann. Han tar sporet greit, men ved sporopphold er ikke tapsarbeidet hans like godt. Han kan fort surre seg bort med vimsingen sin. Han kan bli mye mer spornøye enn han er nå. Han fant skanken med litt veiledning på veivalget. Like stolt som alltid :-)
Vi fortsetter å trene, og skal på kurs for viderekomne i slutten av september. Det skal bli moro.
Janne har meldt oss på flere konkurranser. Blir spennende å se hva vi skal være med på framover. Tror ikke Ecco skal på utstilling ihvertfall for han sier Janne er nakenhund om dagen, han har nesten ikke pels på kroppen.
I dag har Janne begynt å grave i hagen?!? Bare hun altså, vi får ikke lov til å være med, enda vi er kjempeflinke til å grave. Vi må være i hundegården å se på all moroa hun driver med rett utenfor.
Janne sier det skal bli så fint når det blir ferdig. Vi får nå se...... Hun driver og tar bilder så dere får nok se etterhvert dere også.
Lørdag 6.august 2011
Vi har trent en god del på å gå i blodspor de siste dagene etter at Janne fikk telefon om at vi var kommet med på den ordinære prøven til Nedre Buskerud Harehundklubb. Det har vært kjempevarmt og tørt i skogen disse dagene.
Selvfølgelig måtte det begynne å regne dagen før prøven, og det regnet ikke bare littegrann heller. Tror Janne var litt bekymret for hvordan blodsporet vårt ble når alt blodet kom til å renne utover. Hun sa noe som at det blir som en bred autostrada, og da ville vi svinse mye i sporet visstnok.
Jaja, vi kjørte avgårde tidlig på morran i tåke og tung grå himmel og var framme i Lier, nærmere bestemt på Eikssetra og Eggevolden, klokka ni om morran. Vi er heldige for vi kan sove i bilen, det kan ikke Janne. Mens vi kjørte oppover bakkene mot møteplassen ble Janne ganske så bekymret, og vi var som tente lys i bilen. Rundt oss på alle kanter skvatt det sau og kyr. Området var visst sommerbeite det. Janne sa at hun skulle ønske hun visste det på forhånd, vi har aldri sett sånne dyr før vi.
Etterhvert kjørte vi til en samleplass for oss som skulle gå for samme dommer. Solen tittet fram og vi fikk komme ut av den varme bilen. Rundt oss på alle kanter klirret det i bjeller og sauer breket. Her var det det masse spennende og fremmede lukter. Plutselig så kom det en haug med kyr også, kuer og kalver i fleng. Gjett om de var nysgjerrige da, de ville helt bort til oss. Selv om de ble jaget bort så kom de rett tilbake igjen.
Rinto skulle til pers i sitt spor først. Han startet flott, fulgte sporet med nesa godt plassert ned mot bakken. Plutselig skvatt det 3 sauer over sporet hans, han var nysgjerrig men fulgte sporet sitt allikevel, flinke gutten. Etterhvert så hevet han nesa mer og mer og begynte å gå på overvær. Han dro av sporet to ganger, men fant tilbake igjen. Sauene og kalvene ble etterhvert veldig nærgående, var rett i nærheten av sporet hele tiden, og Rinto ble mer og mer opptatt av dem. Han mistet sporet og vi brøt.
Så var det Ecco sin tur. Sporet hans var litt lenger unna og vi håpet at det ikke var så mye sau der. Ecco starter fint, finner sporet og har et flott søk. Han følger sporet eksemplarisk i ca 400 meter. Så stopper han brått, værer høyt og ser en stor flokk med sauer. Søket hans blir litt mer vimsete nå, men han følger sporet allikevel selv om sauen er rett i nærheten. Brått så stopper han opp, værer til venstre. Dommer og sporlegger kom fram foran oss med GPS'en sin. Ecco skal til venstre, men midt i sporet hans ligger en klynge med sau og hviler. Vi kan ikke gå videre sier dommeren og bryter oss av.
I følge regelverket kan ikke dommer eller sporlegger påvise hvor sporet går, og de kunne ikke sende oss videre i sporet med all den sauen midt i. Det var synd for Ecco hadde nok bare ca 100 meter igjen av sitt spor før han kom til skanken.
Vi fikk noen anbefalinger av dommeren før vi takket for oss.Han sa at ordinære prøver var konkurranseklasseprøver og at reglene der var strengere enn ved bevegelige prøver, noe han sa var åpen klasse. Ved åpen klasse(bevegelige prøver) er terrengvalg og prøvedag opp til dommer og ekvipasje.
Jaja, vi har nå fått prøvd oss i terreng med en haug med tamdyr rundt oss og sett at dette er utfordringer gutta ikke har vært borti før. Alt i alt så er jeg fornøyd med at de taklet dyrene spåass godt som de gjorde. Det var synd for Ecco at sauene lå i veien, for han hadde nok klart å finne slutten. Han gikk så målbvisst fram i sporet.
Men nå vet vi jo hvor vi kan melde på senere for å få 1.premie med HP hvis vi ønsker det. Forstyrrelser med tamdyr får en garantert med prøver på denne plassen.
Selvfølgelig måtte det begynne å regne dagen før prøven, og det regnet ikke bare littegrann heller. Tror Janne var litt bekymret for hvordan blodsporet vårt ble når alt blodet kom til å renne utover. Hun sa noe som at det blir som en bred autostrada, og da ville vi svinse mye i sporet visstnok.
Jaja, vi kjørte avgårde tidlig på morran i tåke og tung grå himmel og var framme i Lier, nærmere bestemt på Eikssetra og Eggevolden, klokka ni om morran. Vi er heldige for vi kan sove i bilen, det kan ikke Janne. Mens vi kjørte oppover bakkene mot møteplassen ble Janne ganske så bekymret, og vi var som tente lys i bilen. Rundt oss på alle kanter skvatt det sau og kyr. Området var visst sommerbeite det. Janne sa at hun skulle ønske hun visste det på forhånd, vi har aldri sett sånne dyr før vi.Rinto skulle til pers i sitt spor først. Han startet flott, fulgte sporet med nesa godt plassert ned mot bakken. Plutselig skvatt det 3 sauer over sporet hans, han var nysgjerrig men fulgte sporet sitt allikevel, flinke gutten. Etterhvert så hevet han nesa mer og mer og begynte å gå på overvær. Han dro av sporet to ganger, men fant tilbake igjen. Sauene og kalvene ble etterhvert veldig nærgående, var rett i nærheten av sporet hele tiden, og Rinto ble mer og mer opptatt av dem. Han mistet sporet og vi brøt.
Så var det Ecco sin tur. Sporet hans var litt lenger unna og vi håpet at det ikke var så mye sau der. Ecco starter fint, finner sporet og har et flott søk. Han følger sporet eksemplarisk i ca 400 meter. Så stopper han brått, værer høyt og ser en stor flokk med sauer. Søket hans blir litt mer vimsete nå, men han følger sporet allikevel selv om sauen er rett i nærheten. Brått så stopper han opp, værer til venstre. Dommer og sporlegger kom fram foran oss med GPS'en sin. Ecco skal til venstre, men midt i sporet hans ligger en klynge med sau og hviler. Vi kan ikke gå videre sier dommeren og bryter oss av.
I følge regelverket kan ikke dommer eller sporlegger påvise hvor sporet går, og de kunne ikke sende oss videre i sporet med all den sauen midt i. Det var synd for Ecco hadde nok bare ca 100 meter igjen av sitt spor før han kom til skanken.
Vi fikk noen anbefalinger av dommeren før vi takket for oss.Han sa at ordinære prøver var konkurranseklasseprøver og at reglene der var strengere enn ved bevegelige prøver, noe han sa var åpen klasse. Ved åpen klasse(bevegelige prøver) er terrengvalg og prøvedag opp til dommer og ekvipasje.
Jaja, vi har nå fått prøvd oss i terreng med en haug med tamdyr rundt oss og sett at dette er utfordringer gutta ikke har vært borti før. Alt i alt så er jeg fornøyd med at de taklet dyrene spåass godt som de gjorde. Det var synd for Ecco at sauene lå i veien, for han hadde nok klart å finne slutten. Han gikk så målbvisst fram i sporet.
Men nå vet vi jo hvor vi kan melde på senere for å få 1.premie med HP hvis vi ønsker det. Forstyrrelser med tamdyr får en garantert med prøver på denne plassen.
Siste del av juli 2011
Været har vært på vår side, det har vært sol og varmt vær. Stakkars Janne, hun har vært på jobben hver eneste dag, mens vi har vært hjemme og samlet opp masse energi til hun har kommet hjem.
Energien vår har fått utløp i masse bading og turer. Rinto svømmer rundt med en sånn fin orange vest på seg og da bakser han ikke like mye. Så nå som han er blitt flinkere får han slippe den innimellom. Ecco svømmer som en drøm.
Vi har badet både i ferskvann(Vannsjø) og i sjøen her vi bor.
Janne har begynt å ta oss med til et sted som heter Hobøl og der treffer vi en mann som heter Tony. Han driver og lærer oss alle, både to- og firbente, lydighet. Skal si vi får kjørt oss, det er ingen kjære mor nå. Janne er sjefen, det er det ingen tvil om. Gjett om vi blir slitne av den treningen der da, mye mer enn å løpe og svømme.
Vi har vært en del i skogen og luktet oss fram i blodsporet for å finne skanker også. Vi klarer det ganske bra på trening nå :-) Men trening er en ting, i terreng vi er kjent i og bare sammen med Janne. Vi trenger mere utfordringer sier Janne, lurer fælt på hva det betyr.
Siste helgen i juli var det kjempevarmt og vi var på utstilling hele helgen. Det var heldigvis her hos oss i Østfold så vi kunne bo hjemme :-)
På lørdagen var vi på Isebanen i Sarpsborg og vi fikk begge sånn rødt bånd, men ingen rosa.
På søndagen var vi på idrettsbanen i Råde og der fikk vi også rødt bånd og Ecco fikk rosa også. Han ble 5.beste hannhund, og det er visst kjempebra. Nå nærmer vi oss, sier Janne.
Vi har badet både i ferskvann(Vannsjø) og i sjøen her vi bor.
Janne har begynt å ta oss med til et sted som heter Hobøl og der treffer vi en mann som heter Tony. Han driver og lærer oss alle, både to- og firbente, lydighet. Skal si vi får kjørt oss, det er ingen kjære mor nå. Janne er sjefen, det er det ingen tvil om. Gjett om vi blir slitne av den treningen der da, mye mer enn å løpe og svømme.
Vi har vært en del i skogen og luktet oss fram i blodsporet for å finne skanker også. Vi klarer det ganske bra på trening nå :-) Men trening er en ting, i terreng vi er kjent i og bare sammen med Janne. Vi trenger mere utfordringer sier Janne, lurer fælt på hva det betyr.
Siste helgen i juli var det kjempevarmt og vi var på utstilling hele helgen. Det var heldigvis her hos oss i Østfold så vi kunne bo hjemme :-)
På lørdagen var vi på Isebanen i Sarpsborg og vi fikk begge sånn rødt bånd, men ingen rosa.
På søndagen var vi på idrettsbanen i Råde og der fikk vi også rødt bånd og Ecco fikk rosa også. Han ble 5.beste hannhund, og det er visst kjempebra. Nå nærmer vi oss, sier Janne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)