Vi startet turen fra fjellet ved 14.30 tida og det gikk ganske greit helt til vi kom inn på riksvei 4 mot Gjøvik. Bilen begynte å krangle litt med temepraturen på radiatorvannet enda vi sjekket alt underveis. Vi kom nesten til Raufoss før bilen kokte første gangen. Vi ble rimelig fort tomme for medbrakt vann og ante ikke hva vi skulle gjøre. Ingen biler stoppet for å spørre om de kunne hjelpe. Der sto vi da, med varsellysene blinkende i veikanten.......
Tanya hørte vann som fosset i en bekk der nede....... tok med to flasker og klatret ned for å fylle dem opp. Hun klatret over togskinner , heldigvis ingen tog i sikte.... Synd, men 3 liter rommet så lite. Vi kom 100 meter før det var stopp igjen. Denne gangen klarte vi å få stoppet to gutter som tok med vannkannen og fylte den opp, 20 liter rommet litt mer. Vi klarte å karre oss til Statoil stasjonen i Storgata på Raufoss og der valgte vi å slå leir. Ikke rart bilen kokte fort, radiatoren hadde sprukket og så fort bilen ble startet så fosset vannet ut igjen.
Grindene til hundene ble plassert ut på gresset og de fikk mat og var egentlig ganske så fornøyde.
Så ble det mange telefoner for å få hjelp. Campingvogna, Tanya og hundene hennes skulle til Oslo. Bilen, hundene mine og jeg skulle hjem til Saltnes. Gudsjelov vi har kjente som stiller opp for oss :-)
Så var det å slå ihjel ventetiden med noe hyggelig. Pølser ble handlet på Statoil stasjonen, grillen funnet fram. Vannkokeren i sving inne på stasjonen, og vips så hadde vi kaffevann. Med et brennende lys på pinkikbordet til Statoilstasjonen, alle gode og mette, så var det bare å kose seg og ta tiden til hjelp. Tanya var hjemme og i seng ca 2.30 på natten, jeg klokka 06.00 på morgenen. Gjett om vi var glade for å ha fri denne dagen også
Vi startet turen fra fjellet ved 14.30 tida og det gikk ganske greit helt til vi kom inn på riksvei 4 mot Gjøvik. Bilen begynte å krangle litt med temepraturen på radiatorvannet enda vi sjekket alt underveis. Vi kom nesten til Raufoss før bilen kokte første gangen. Vi ble rimelig fort tomme for medbrakt vann og ante ikke hva vi skulle gjøre. Ingen biler stoppet for å spørre om de kunne hjelpe. Der sto vi da, med varsellysene blinkende i veikanten.......
Tanya hørte vann som fosset i en bekk der nede....... tok med to flasker og klatret ned for å fylle dem opp. Hun klatret over togskinner , heldigvis ingen tog i sikte.... Synd, men 3 liter rommet så lite. Vi kom 100 meter før det var stopp igjen. Denne gangen klarte vi å få stoppet to gutter som tok med vannkannen og fylte den opp, 20 liter rommet litt mer. Vi klarte å karre oss til Statoil stasjonen i Storgata på Raufoss og der valgte vi å slå leir. Ikke rart bilen kokte fort, radiatoren hadde sprukket og så fort bilen ble startet så fosset vannet ut igjen.
Grindene til hundene ble plassert ut på gresset og de fikk mat og var egentlig ganske så fornøyde.
Så ble det mange telefoner for å få hjelp. Campingvogna, Tanya og hundene hennes skulle til Oslo. Bilen, hundene mine og jeg skulle hjem til Saltnes. Gudsjelov vi har kjente som stiller opp for oss :-)
Så var det å slå ihjel ventetiden med noe hyggelig. Pølser ble handlet på Statoil stasjonen, grillen funnet fram. Vannkokeren i sving inne på stasjonen, og vips så hadde vi kaffevann. Med et brennende lys på pinkikbordet til Statoilstasjonen, alle gode og mette, så var det bare å kose seg og ta tiden til hjelp. Tanya var hjemme og i seng ca 2.30 på natten, jeg klokka 06.00 på morgenen. Gjett om vi var glade for å ha fri denne dagen også 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar