Å ha en alvorlig syk hund.......

Rinto, godgutten vår, har hatt en tøff og slitsom høst.

Det begynte vel egentlig allerede i fjor vinter når han fikk en skikkelig lungebetennelse etter å ha fått kennelhoste. Han var dårlig en god stund da.
I juni fikk han ørebetennelse med bakterier som var resistente for flere av antibiotikaer. Det var en tøff sjau hvor vi reiste til behandling en gang i uka for rensing for puss i narkose. Stakkar, da hadde han mye vondt.
Juli og første halvdel av august var fin og han var med på det meste av treninger og konkurranser.
Plutselig så begynte han å kaste opp, skikkelige sprutbrekninger. Han beholdt ingenting av den maten han fikk, enten det var knuste fiskeboller eller vanlig for. Så da var det avgårde til veterinær igjen. Røntgen av magen viste at det ikke var noe som stengte av tarmen hans, heldigvis. Men de kunne se at han hadde hoven, irritert magesekk og tarm og han fikk magesårsmedisiner for å dempe produksjonen av mavesyre, diettfor og beskjed om små, hyppige måltider.
En måned  holdt vi på med dette. Han kastet ikke opp alt han fikk i seg, men han kastet opp flere ganger hver dag. Etterhvert så ble han matt i blikket, irritabel og fort sliten. Han gikk gradvis ned i vekt og mistet mye pels. Alt vann han drakk kom veltende ut igjen.
26.september var vi til ny vurdering hos veterinær og det ble bestemt at Rinto skulle legges inn for å få utført en rekke undersøkelser og ikke minst få både væske og næring rett i blodbanen. Når han ble lagt inn veide han 26 kilo. Før han ble syk veide han 35 kilo. 9 kilo er mye å gå ned.
Blodprøvene viste heldigvis ikke noe feil på noen organer, bare at han var underernært og uttørket. Ved ultralydundersøkelse av magen fant de heldigvis ikke noe unormalt.
Gastroscopi viste at han hadde meget sår og irritert slimhinne i både spiserør, magesekk og øverste del av tarmen, heldigvis ikke utviklet seg til direkte sår. Klinikken hans tilsa at han også hadde retensjon siden han kastet opp mat selv lenge etter at den var spist.
Han var innlagt på klinikken i 3 døgn mens han ble undersøkt og ble væsket/ernært opp intravenøst.
Så var det å få han hjem med diettfor som skulle gis annenhver time, vann kun under kontroll og i meget små mengder pluss medisiner. Ikke spør meg hvordan jeg klarte å få hverdagen til å gå i hop med full jobb, studier og en frisk og en syk hund.

Vi har slitt fælt. Vi har krysset alt vi har for Rinto for han har ikke hatt det bra. Han var jo bare 2 år og hadde hele livet foran seg. Det har vært beintøft å ha en hund som er så dårlig og som vi ikke aner om kommer til å klare seg gjennom denne sjauen. Det har vært mye bekymring og mange tårer i mange uker, ja i måneder.

Det er først nå i romjulen vi kan klare å tenke at,  jo dette går bra. Rinto kaster fortsatt opp, men ikke sånn som før. Han har ikke retensjon lenger og dermed kommer maten fortere ned i tarmen. Han kaster opp når han drikker mye vann, hver gang. Vektkurven er på vei oppover og han veier nå 31 kilo, 4 kilo under det jeg anser som hans idealvekt. Han har begynt å få igjen sin flotte pels også.

Vi har fått godkjent å gå over til diettforet til Flatazor, nærmere bestemt Flatazor Protect Digest. Veterinæren regner med at Rinto må spise dette foret livet ut, det vil si for fattig på fett og lite proteiner, men allikevel et bra sammensatt for med fullverdig næringsinnhold. Vi skal prøve å slutte med medisiner nå når han har fått dem i 3 måneder. Begynner han å kaste opp igjen så blir det på'an igjen og noe han må få som fast medisin livet ut.
Jeg er så glad for veterinær Anne Kathrine på Jeløy Dyreklinikk. Hun har fulgt opp Rinto hele tiden. Ringt oss jevnlig og vært en god veileder hele veien. Vi er også takknemlig for oppmerksomheten til dere som har brydd dere og vist oss omsorg i denne vanskelige tiden.

Vi krysser fingrene for at 2012 blir et bra år for Rinto og at han klarer seg uten medisiner, legger på seg til normal vekt og klarer å bygge opp muskelaturen sin igjen. Rinto er en skikkelig godgutt, kjærlig og lykkelig som en flat skal være. Han er en hund som vi alle er så utrolig glad i og som vi unner å få lov å leve hele livet ut med glimtet bevart i sine øyne og med halen i lykkelig vifting.